Ny lovgivning åpner en ny vei for optimalisering av energieffektiviteten i bygninger
Den kommende EPBD-revisjonen av den europeiske grønne avtalen (2019) styrker fokuset på energieffektivitet og inneluftkvalitet, og åpner for nye muligheter for samsvar og optimalisering
Rundt 40 prosent
av energien som forbrukes i EU, brukes i bygninger.
Over 1/3
Av EUs energirelaterte klimagassutslipp kommer fra bygninger
+/- 80%
Av energien som brukes i boliger i EU, går til oppvarming, kjøling og varmtvann
Det reviderte direktivet om bygningers energiytelse (EPBD) understreker at bygningseiere har fleksibilitet til å velge ventilasjonssystem, forutsatt at de kan måle, overvåke og dokumentere inneluftkvaliteten (IAQ) på en pålitelig måte.
For å oppfylle disse kravene må bygningsoperatører investere i smarte overvåkingsløsninger som gjør det mulig å spore IAQ-parametere i sanntid og samtidig optimalisere HVAC-systemets effektivitet.
Integrering av sensorer og digitale styringssystemer er nå et lovpålagt krav, noe som styrker EUs satsing på bærekraft, brukernes helse og datadrevet bygningsforvaltning.
I tillegg viser EPBD til viktigheten av luftfiltrering for å opprettholde en akseptabel luftkvalitet, spesielt i områder der uteluftkvaliteten er dårlig.
EPBD: Mer detaljert:
Det reviderte direktivet om bygningers energiytelse (EPBD) innfører nye forskriftskrav som har som mål å forbedre energieffektiviteten, bærekraften og innemiljøkvaliteten i hele EUs bygningsmasse. Et viktig aspekt ved direktivet er dets innvirkning på ventilasjons-, varme- og kjølesystemer (HVAC), noe som krever økt digitalisering og sanntidsovervåking av inneklimaforhold.
Direktivet understreker også hvor viktig luftfiltrering er for å opprettholde en akseptabel luftkvalitet, særlig i områder med høye forurensningsnivåer utendørs. Selv om EPBD ikke spesifiserer eksakte filterkrav, henvises det til standarder som EN 16798-3:2017, som anbefaler finpartikkelfiltre (ePM1 eller ePM2,5) for å sikre ren inneluft.
Obligatorisk overvåking av inneluftkvaliteten
- Artikkel 11: Fastsetter krav til måling av IAQ, inkludert parametere som CO₂, PM2,5, luftfuktighet og temperatur.
- Vedlegg III: Definerer ytelseskriteriene som HVAC-systemer må oppfylle når det gjelder energieffektivitet og luftkvalitet
Smart digitalisering av bygningsdrift
- Artikkel 8: Innfører krav om Smart Readiness Indicators (SRI) for å vurdere bygningers evne til å optimalisere energiytelsen ved hjelp av automatisering og sensorteknologi.
- Artikkel 12: Bestemmer at nybygg og større rehabiliteringer skal integreres med digitale styringssystemer for oppvarming, kjøling og ventilasjon.
Fleksibilitet i ventilasjonsstrategien
- Artikkel 13: Bekrefter at bygningseiere og -operatører står fritt til å velge hvilken som helst ventilasjonsmetode (naturlig, mekanisk eller hybrid), så lenge de kan måle og dokumentere at inneklimastandardene overholdes.
Vurderinger knyttet til luftfiltrering
- Selv om EPBD ikke pålegger bruk av spesifikke filtertyper, anerkjenner det luftfiltreringens rolle i opprettholdelsen av IAQ. Direktivet henviser til standarder som EN 16798-3:2017, som anbefaler bruk av finpartikkelfiltre (ePM1 eller ePM2,5) for å sikre ren inneluft. rehva.eu+1camfil.com+1
Tidspunkt for implementering
Offentlige bygninger
- Offentlige bygninger, inkludert offentlige kontorer og skoler, er vanligvis gjenstand for raskere implementeringsfrister på grunn av deres synlighet og krav til samsvar. Dette forventes å bli gjennomført innen 2-3 år etter at lovgivningen er vedtatt.
Private bygninger
- Private bygninger, inkludert næringsbygg og boliger, kan ha en lengre tidsramme, ofte opptil fem år, for å oppfylle kravene til IAQ-overvåking og digitalisering. Denne lengre tidsrammen gjør det mulig å integrere smarte systemer og sensorer gradvis, og mange eiere velger en trinnvis tilnærming til oppgradering av HVAC-systemer.
Eldre bygninger
- Eldre bygninger, spesielt de som ikke gjennomgår større renoveringer, kan ha en lengre frist før full overensstemmelse forventes, avhengig av hvor omfattende renovering som kreves. I løpet av denne perioden oppfordres bygningseiere til å ettermontere systemer og installere overvåkningssensorer gradvis.
Ved å integrere disse tiltakene har EPBD som mål å skape sunnere innemiljøer, redusere energiforbruket og bevege seg mot EUs mål om en karbonnøytral bygningsmasse innen 2050.